Høstens bilde

Høstens bilde
Antagelig årets siste sensommerdag

søndag 27. oktober 2013

Det som gjør livet verdt å leve

Det er mye som gjør livet verdt å leve; de små tingene i hverdagen som bedrer ditt humør og de store ting som endelig faller på plass. 

Dette er noen av de små tingene som har gjort min helg perfekt:

- Late søndager når man ikke trenger bevege seg på utsiden av leiligheten 

- Babyer som sover i åtte timer før de våkner smørblide, klar for en ny dag

- Middager som lager seg selv i ovnen mens man slapper av med et glass vin

- Regn på vinduet, varm kopp te, pledd på bena

- Babylatter


Og her er noen av de jeg har opplevd det siste året:

- Lange samtaler på balkongen mens solen går ned, med kald drikke i glasset

- Den lille blå streken etter 3 minutters ekstrem pining

- Strålende sol og det perfekte par solbriller

-  Nyplukkede bær og kjølig vannmelon på en varm sommerdag

- Varm dusj etter en hard treningsøkt

Hva er dine punkter? Del gjerne i kommentarfeltet!

søndag 13. oktober 2013

Mammatåken

Jeg møtte i dag en venninne for litt kaffeslabberas og kjente raskt igjen følelsen av "mammatåken". Dette fenomenet var for meg helt ukjent i forkant av min nye status som mor, men er noe jeg sliter veldig med nå.

"Mammatåken" er ganske enkelt at man som ny mor ikke har så mye annet å prate om enn det å være mor og hvordan ungen er.

Å være i mammatåke er helt greit så lenge man snakker med andre mødre, de har tross alt vært gjennom det meste før. Problemet oppstår det sekundet man møter venner og kolleger uten barn. Disse barnløse menneskene bruker ikke så mange timer om dagen på bleieskift, gulp og mating, og kan derfor fokusere sin tid på andre sysler. Følge med i verdensbildet, festivaler av ymse slag, jentekvelder, byturer, middager på fancy restauranter og ferieturer i det vide utland.

Så da sitter jeg der, litt blank i blikket mens jeg desperat prøver å finne på et annet samtaleemne enn avkommet. Det er grenser for hvor interessant det er å høre om bæsjebleier, søvnmangel og detaljerte historier om barnets utvikling. Ja, jeg får med meg nyhetene en gang i blant, men da med en hoppende unge i fanget som gulper og sikler om hverandre. Prøv selv, fokuset er ikke akkurat på tv-skjermen. Og telefontiden brukes vanligvis til å google forskjellige spørsmål om ungen som dukker opp i løpet av dagen.

Jeg vil gjerne få unnskylde meg her og nå for alle de blanke blikkene jeg kommer til å sende ut i verden de neste månedene. Jeg elsker ungen min, men det er visse dager jeg gleder meg til å komme tilbake i jobb så jeg kan fokusere på andre ting noen timer om dagen. Og få lov til å nyte en kopp te uten å ha to sikkelvåte fingre opp i nesa (som man ikke er forberedt på før det skjer første gang, tro meg).

Mon tro om mødre bør ha skilt med denne teksten på: "Advarsel: i mammatåke"?

lørdag 5. oktober 2013

Kokebokprosjektet

Jepp, ca 10 måneder siden siste blogginnlegg. Sånn går det når to blir tre og man prøver desperat å finne seg til rette i ny hverdag. Sjefen i huset er 64 cm lang og veier 7 kg, da kreves det en liten omstrukturering av prioriteringer og rutiner for å si det mildt. Sjefen krever mat, søvn, bleieskift og underholdning dagen lang.

4 måneder har gått siden sjefen flyttet ut av magen og inn i leiligheten som eget individ, og vi begynner å få noe mer kontroll (puh). Mor og far skal jo også ha mat, som krever sitt med tanke på planlegging. Og alt avhenger selvfølgelig at sjefen sier seg enig i at foreldrene gir sin oppmerksomhet til andre oppgaver enn overnevnte ;)

Jeg bruker nok mer tid nå enn før på matlaging, men sjelden av den typen som går i egen mage. Middagene består for det meste av enkle, raske retter som kan enten forberedes noen timer i forkant eller som kommer i poser og kun trenger lett tilberedning. Men det blir jo litt kjedelig i lengden, spesielt siden jeg har brukt mange år på å lære meg hvordan lage gode retter fra bunnen av. Jeg har lyst til å lage mye mat fra bunnen av, også til sjefen, og da er det viktig å begynne tidlig med tilvenning av sjefen. Sjefen må bli vant til å se meg på kjøkkenet og godta at jeg står med ryggen til i noen minutter av gangen. 

For å ikke legge for mye press på verken meg selv, partneren eller sjefen, har jeg bestemt meg for å starte kokebokprosjektet. I bokhylla står det hvertfall 15 kokebøker og de blir ikke brukt så ofte som jeg skulle ønske. Jeg har tidligere hatt vane for å finne mange oppskrifter på nettet mens jeg har vært på jobb, slik at det handles inn på vei hjem. Siden jeg nå er hjemme i 6 måneder til er det kanskje på tide å benytte seg mer av "biblioteket". 

To til tre ganger i uken skal jeg servere noe fra en av mine kokebøker. Så langt går det strålende, mest fordi jeg nettopp fikk en ny kokebok i postkassen:

(bilde: tanum.no)

Denne kokeboken er basert på hans tv-serie som har gått på FEM tidligere. "100 recipes to stake your life on". Boken viser ikke til numrene fra serien, men jeg kjøpte boken på grunnlag av en rett han laget i denne serien, så jeg vet at det er en viss sammenheng der. 

Det er utrolig herlig å kunne gjøre slikt igjen, selv om det blir mye forenkling og justering av oppskrifter for å tilpasses småbarnslivet. Derfor setter jeg umåtelig stor pris på at jeg har brukt mye tid de siste årene på å bli komfortabel med den typen matlaging, slik at jeg vet hva jeg kan kutte ut og hvordan ting kan gjøres annerledes uten at smaken ødelegges. 

Planen er å bruke alle kokebøkene jeg har minst en gang før utgangen av 2013, samt planlegge middagene en uke i forveien. Underveis må jeg jo lese gjennom alle for å vite hva slags retter jeg vil lage, så da kan jeg jo bare fortsette med Ramsays bok og se hva slags godbiter min samboer kan få teste ut ;)