Jeg stod i vår lokale Meny-butikk og betalte for matvarer. Nede i Oslo sentrum var det kaos etter at det få minutter tidligere hadde vært en eksplosjon. En bombe hadde gått av.
Bilder av bygninger med knuste vinduer, papirer og kontorutstyr på gaten. Glass på fortauene. Mennesker som løper, gråter. Blod i ansikter, på armer og hender. Fortvilte blikk.
Uvirkelig. Å befinne seg midt i en situasjon som man så langt kun har forholdt seg til via media. Mennesker som er skadet kan være en av dine kjære, kolleger eller bekjente. Plutselig blir det virkelig. Terror, som for oss nordmenn kun har vært et ord, er nå en realitet i vår hverdag.
Og så kommer beskjeden, først fra statsministeren: noe skjer på Utøya. En mann utkledd som politi har begynt å skyte deltagere på Utøya. Rundt kl 19:15 får man melding om at mannen er pågrepet, men hvor mange som er skadet er ukjent.
Det er 4 timer siden bomben gikk av. Det er umulig å vite omfanget og det vil ta noen dager før man har en god oversikt.
Uansett hvem som står bak disse to angrepene i vårt fredfylte land så er det viktig å ikke gå til motangrep mot religion og nasjonalitet. Vi skal ikke svare vold med vold. Vi skal “take the higher road” og vise kjærlighet, ikke hat. Vi skal støtte de som er berørt, vi skal sørge de som ikke lenger er med oss og vi skal bygge opp det de har forsøkt å ødelegge. “Fienden” skal ikke få vinne, vi skal vise dem hva menneskeheten er laget av! Kjærlighet, omtanke og tålmodighet skal være våre redskap.
Mine tanker går ut til de som er berørt, både i Oslo og på Utøya. Jeg skal håpe på det beste mulige resultatet og jeg skal bidra etter beste evne. Jeg er også uendelig takknemlig for den innsatsen alle instanser i vårt land gjør for å hjelpe i dag.
I kveld skal jeg klemme min samboer ekstra hardt, tenne et lys og tenke på de familier som er berørt.
Kjenner du noen som er berørt eller er du berørt selv? Del gjerne din historie med meg og alle andre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar