Det som gjør livet verdt å leve

Det er mye som gjør livet verdt å leve; de små tingene i hverdagen som bedrer ditt humør og de store ting som endelig faller på plass. 

Dette er noen av de små tingene som har gjort min helg perfekt:

- Late søndager når man ikke trenger bevege seg på utsiden av leiligheten 

- Babyer som sover i åtte timer før de våkner smørblide, klar for en ny dag

- Middager som lager seg selv i ovnen mens man slapper av med et glass vin

- Regn på vinduet, varm kopp te, pledd på bena

- Babylatter

Og her er noen av de jeg har opplevd det siste året:

- Lange samtaler på balkongen mens solen går ned, med kald drikke i glasset

- Den lille blå streken etter 3 minutters ekstrem pining

- Strålende sol og det perfekte par solbriller

-  Nyplukkede bær og kjølig vannmelon på en varm sommerdag

- Varm dusj etter en hard treningsøkt

Hva er dine punkter? Del gjerne i kommentarfeltet!

Mammatåken

Jeg møtte i dag en venninne for litt kaffeslabberas og kjente raskt igjen følelsen av "mammatåken". Dette fenomenet var for meg helt ukjent i forkant av min nye status som mor, men er noe jeg sliter veldig med nå.

"Mammatåken" er ganske enkelt at man som ny mor ikke har så mye annet å prate om enn det å være mor og hvordan ungen er.

Å være i mammatåke er helt greit så lenge man snakker med andre mødre, de har tross alt vært gjennom det meste før. Problemet oppstår det sekundet man møter venner og kolleger uten barn. Disse barnløse menneskene bruker ikke så mange timer om dagen på bleieskift, gulp og mating, og kan derfor fokusere sin tid på andre sysler. Følge med i verdensbildet, festivaler av ymse slag, jentekvelder, byturer, middager på fancy restauranter og ferieturer i det vide utland.

Så da sitter jeg der, litt blank i blikket mens jeg desperat prøver å finne på et annet samtaleemne enn avkommet. Det er grenser for hvor interessant det er å høre om bæsjebleier, søvnmangel og detaljerte historier om barnets utvikling. Ja, jeg får med meg nyhetene en gang i blant, men da med en hoppende unge i fanget som gulper og sikler om hverandre. Prøv selv, fokuset er ikke akkurat på tv-skjermen. Og telefontiden brukes vanligvis til å google forskjellige spørsmål om ungen som dukker opp i løpet av dagen.

Jeg vil gjerne få unnskylde meg her og nå for alle de blanke blikkene jeg kommer til å sende ut i verden de neste månedene. Jeg elsker ungen min, men det er visse dager jeg gleder meg til å komme tilbake i jobb så jeg kan fokusere på andre ting noen timer om dagen. Og få lov til å nyte en kopp te uten å ha to sikkelvåte fingre opp i nesa (som man ikke er forberedt på før det skjer første gang, tro meg).

Mon tro om mødre bør ha skilt med denne teksten på: "Advarsel: i mammatåke"?

Kokebokprosjektet

Jepp, ca 10 måneder siden siste blogginnlegg. Sånn går det når to blir tre og man prøver desperat å finne seg til rette i ny hverdag. Sjefen i huset er 64 cm lang og veier 7 kg, da kreves det en liten omstrukturering av prioriteringer og rutiner for å si det mildt. Sjefen krever mat, søvn, bleieskift og underholdning dagen lang.

4 måneder har gått siden sjefen flyttet ut av magen og inn i leiligheten som eget individ, og vi begynner å få noe mer kontroll (puh). Mor og far skal jo også ha mat, som krever sitt med tanke på planlegging. Og alt avhenger selvfølgelig at sjefen sier seg enig i at foreldrene gir sin oppmerksomhet til andre oppgaver enn overnevnte ;)

Jeg bruker nok mer tid nå enn før på matlaging, men sjelden av den typen som går i egen mage. Middagene består for det meste av enkle, raske retter som kan enten forberedes noen timer i forkant eller som kommer i poser og kun trenger lett tilberedning. Men det blir jo litt kjedelig i lengden, spesielt siden jeg har brukt mange år på å lære meg hvordan lage gode retter fra bunnen av. Jeg har lyst til å lage mye mat fra bunnen av, også til sjefen, og da er det viktig å begynne tidlig med tilvenning av sjefen. Sjefen må bli vant til å se meg på kjøkkenet og godta at jeg står med ryggen til i noen minutter av gangen. 

For å ikke legge for mye press på verken meg selv, partneren eller sjefen, har jeg bestemt meg for å starte kokebokprosjektet. I bokhylla står det hvertfall 15 kokebøker og de blir ikke brukt så ofte som jeg skulle ønske. Jeg har tidligere hatt vane for å finne mange oppskrifter på nettet mens jeg har vært på jobb, slik at det handles inn på vei hjem. Siden jeg nå er hjemme i 6 måneder til er det kanskje på tide å benytte seg mer av "biblioteket". 

To til tre ganger i uken skal jeg servere noe fra en av mine kokebøker. Så langt går det strålende, mest fordi jeg nettopp fikk en ny kokebok i postkassen:

(bilde: tanum.no)

Denne kokeboken er basert på hans tv-serie som har gått på FEM tidligere. "100 recipes to stake your life on". Boken viser ikke til numrene fra serien, men jeg kjøpte boken på grunnlag av en rett han laget i denne serien, så jeg vet at det er en viss sammenheng der. 

Det er utrolig herlig å kunne gjøre slikt igjen, selv om det blir mye forenkling og justering av oppskrifter for å tilpasses småbarnslivet. Derfor setter jeg umåtelig stor pris på at jeg har brukt mye tid de siste årene på å bli komfortabel med den typen matlaging, slik at jeg vet hva jeg kan kutte ut og hvordan ting kan gjøres annerledes uten at smaken ødelegges. 

Planen er å bruke alle kokebøkene jeg har minst en gang før utgangen av 2013, samt planlegge middagene en uke i forveien. Underveis må jeg jo lese gjennom alle for å vite hva slags retter jeg vil lage, så da kan jeg jo bare fortsette med Ramsays bok og se hva slags godbiter min samboer kan få teste ut ;)

Ovnstekte poteter

Oida, jeg er visst ikke veldig flink til å oppdatere bloggen ser jeg.

Siden juni har vi vært på vestlandstur og jeg har besøkt USA for aller første gang. Bryllupet til min kusine var fabelaktig og vi hadde 9 herlige dager på Hawaii før vi tok en rask tur innom New York på vei hjem. Og så ble hele min verden snudd på hodet, med sykdom av og på i 3 måneder og en del sykemeldinger (dessverre).

Det er grunnen til at jeg først i dag, 3 måneder etter den store utenlandsferien, endelig har laget et måltid fra bunnen av igjen. Og gjett om det gjorde godt, for kropp og sinn.

Jeg har brukt mye tid de siste årene på å lære meg kunsten med hjemmelaget mat. Så det å måtte ty til ferdiglaget mat i diverse former over lang tid har vært litt vanskelig. Men etter juleferien løsnet det og da kan både jeg og samboer nyte resultatet av det. I dag bestod menyen av ovnstekte poteter og kjøttboller i tomatsaus. Ikke komplisert, men kjempegodt!

Potetene har jeg brukt noen år på å perfeksjonere. Og her er oppskriften:

Forvarm ovnen på 200 grader, helst ikke varmluft.

Beregn 2-4 poteter per person, avhengig av hvor mye annet som skal serveres. Men lag gjerne en større porsjon enn normalt, for disse vil bli spist opp fort!

Potetene kuttes opp i ønsket størrelse og form, her kan du være så kreativ du vil. Bare husk at større biter tar lengre tid for å bli ferdig, så se an tiden du har til rådighet.
Du bestemmer også om du ønsker å ha skallet på eller ikke. Mandelpoteter blir skikkelig bra med skallet på, mens jeg foretrekker å skrelle nypoteter.

Ha dem i en bolle, hell på ønsket mengde olivenolje eller solsikkeolje. Oljen blir liggende på stekebrettet med potetene, så det kan være greit å være litt sparsommelig.

Krydre med salt og for eksempel tørket basilikum. Både rosmarin og oregano funker også, så her bestemmer du selv. Timian vil også smake godt.

Bland alt godt sammen i bollen før du heller det over på et stekebrett med aluminiumsfolie. Du kan også bruke en ildfast form dersom det ikke skal lages en stor porsjon. 

Potetene stekes så i 40 minutter midt i ovnen. Dersom du har tynne biter, slik som jeg hadde i dag, vil det holde med 30 minutter med mindre du ønsker å lage chips.

Potetene kan serveres med det aller meste. Den opprinnelige oppskriften benyttet disse som en appetittvekker før middag med en rømmedip ved siden av. Det er kjempegodt, selv om det kan bli litt mye søl dersom dipen har fått en del sitron- og limesaft.

Bon appetit! 

Beach 2012

Sent ute. Igjen.

Det er i dag 4.juni og jeg setter først nå igang med Beach 2012. Men siden stranda jeg sikter meg inn på ikke er tilgjengelig før i midten av september tenker jeg at det er helt greit å ha 3 1/2 måned på seg. At jeg blir seende bra ut i min kusines bryllup er bare bonus.

Og etter å ha gremmes over bildene fra helgens dåp (bunad er ikke pent på halvstore jenter..) har jeg endelig bestemt meg for at kampen skal bli til krig. Jeg vil bli mer fornøyd med meg selv og kjenne på mestringsfølelsen av å være i god form!

Så var det dette med å komme i gang. I første omgang satser jeg på å hoppe av bussen et par stopp tidligere på vei hjem og gå resten av veien. Dette er høyst gjennomførbart, og med musikk på øret og litt hjelp fra værgudene burde det gå som en drøm.

For å ivareta min nakke som har kranglet med meg siden november i fjor bør jeg også ta med styrketrening. Takket være øvelser jeg har fått fra fysioterapeut/kiropraktor kan dette gjøres hjemme, sent på kvelden hvis nødvendig, men både yoga og styrketrening på senteret fungerer fint.

Matmessig skal følgende kuttes for å gjøre jobben lettere for meg selv: sukker (som allerede er nesten fjernet fra kostholdet), alkohol og kaffe. Det er kanskje litt strengt, men poenget er å fjerne det fra hverdagen. I perioden fremover blir det antagelig hyppige sammenkomster hvor alkohol er høyst tilstedeværende, men jeg vil mye heller fokusere på de jeg drikker sammen med enn selve alkoholen. Det er mye mer gøy å huske tilbake på samtalene man hadde enn å pleie en dundrende hodepine dagen derpå. Men for all del, jeg tar gjerne et glass rødvin med hjemmelaget mat en fredagskveld (jeg bor jo med en vinelsker, hva annet kan man gjøre?).

Jeg bruker gjerne applikasjoner og nettforum hvor man kan få litt drahjelp, men jeg har testet ut vektklubb.no og synes det er slitsomt med kaloritelling.

Så min bittelille oppfordring til den store verden er: jeg trenger deres hjelp! Invitasjoner til gåturer, treningstimer, råd om applikasjoner og treningsformer tas i mot med stor takk!!

Jeg må nevne at jeg har trent noe det siste året, men veldig i bølgedaler og gjerne over kort tid. Livet kommer i veien og gøyale ting blir prioritert. Så nå må jeg gjøre trening til noe gøyalt! Fortsettelse følger..

The Dictator - en annerledes filmanmeldelse

Nylig fikk jeg muligheten til å være med på lukket før-førpremiere av filmen "The Dictator". Etter å ha sjekket ut eventet på Facebook tok det kun noen få sekunder før jeg bestemte meg for å søke (og så må man se bort fra at jeg søkte på feil måte først, men det er merkelig hva man blir blind på når man har hastverk..).

Hvis du ikke har fått med deg trailer eller info om filmen, kan du lese mer om den her:
omtale Filmweb.no og her: Movie review Rollingstone.com

Jeg har aldri vært stor fan av Sacha Baron Cohen. Min humor og hans er sjelden samstemte, så jeg ender stort sett opp med å skjule ansiktet av skam fordi det er altfor langt utenfor mine humorgrenser. Men det slo meg når jeg så invitasjonen på twitter at jeg aldri har gitt Cohen en real sjanse. Og da jeg så traileren til filmen på tv med klippet av Cohen som slår til en kunde, og lo (!), bestemte jeg meg for å være så åpen som mulig.


Helt ærlig: filmen var for meg en liten skuffelse. Måten filmen er bygd opp på gir en viss forvetning underveis, men den leverer ikke helt. Personlig synes jeg at Cohen og Anna Faris (som har den kvinnelige hovedrollen) ikke har god nok kjemi. Jeg hadde forventet at de gjorde mer ut av klisjeene som romantiske komedier gjerne er proppfulle av, men de få scenene hvor jeg hadde forutsett harselering av et tårevått øyeblikk i en klassisk romantisk komedie faller kort i The Dictator.

MEN! Filmen varer i 83 minutter og jeg kjedet meg ikke ett eneste av de minuttene. Min opplevelse av filmen tror jeg har mer med min type humor å gjøre enn at filmen er dårlig. Når 90% av salen sitter og hyler av latter mens jeg ser overrasket rundt fordi de i det hele tatt ler aner det meg at det ikke er filmen som er problemet. Men for all del, jeg lo godt av enkelte scener. Denne for eksempel:

Mens scenen som innebærer en barnefødsel ble litt for mye for meg og opplevdes som mer pinlig enn morsom (fant ikke noe på youtube, så du får se filmen ;) )

Likevel mener jeg at filmen er verdt en tur i kinosalen. Dersom du ler av/med Borat og Bruno er denne filmen perfekt for deg. Og et lite tips til gutta: dersom dama di ikke liker Borat og Bruno kan du likevel foreslå denne filmen, Cohen er en smule mindre gal i denne karakteren enn vanlig ;)

Ellers vil jeg på det sterkeste anbefale å følge @fostbye og @plosiv på twitter. Ikke bare fikk vi se film i eksklusive lokaler, vi fikk også servert sushi fra Lille Asia og masse god vin. Så tusen takk til disse to!

Opp med munnen, inn med.. kunstige tilsetningsstoffer?

Mandagen startet med fokus på Grandiosa som verken har skinke eller tomatsaus og sorte oliven som ikke er sorte. Twitret litt ble det også, uten at jeg har søkt opp flere enn de jeg merket meg i feeden min.

Det har med pris å gjøre. Så mye har jeg forstått. Vi ber om billigere matvarer, da må vi tåle å få dårligere kvalitet. For kvalitet koster. Såpass kan man se når man tar turen innom den fremtidige Mathallen i Oslo. Jeg var på matfestivalen Forsmak i helgen og DER er det lite kunstige tilsetningsstoffer. Det aller meste lages fra hånd og det kjennes godt på smaken. Honning, laks, ørret, spekemat, ost og så videre. Masse smaksprøver og mye inntrykk. Jeg gleder meg til Mathallen åpner i oktober og jeg kan bruke litt mer tid på å sette meg inn i hva de har å tilby. Men jeg fikk nå med meg litt te, sjokolade og ost (tre av mine favoritter, hehe).

Vi har et mattilsyn som skal passe på at maten vi spiser ikke gjør oss syke, både på kort og langt perspektiv. Men kan vi ikke få velge litt selv da? Det kan godt være at pizza i USA har fått status som grønnsak, men ingen her i Norge vil krysse av for å ha spist en av fem dersom pizza står på menyen.

Jeg holder meg litt utenfor denne debatten. Jeg har ikke tid eller energi til å sette meg ordentlig inn i det. Jeg liker uansett min hjemmelagde pizza best ;)

Uke 10 allerede! Det er nå en del uker siden jeg bestemte meg for å storhandle en gang i uken istedenfor å dra innom butikken hver dag etter jobb. Det funker! Vi sparer penger og spiser sunnere. Det begynner også å se bra ut i skap etc, fordi vi bruker en del av det vi har hjemme og ikke kjøper nytt hver gang fordi man er usikre på om man har det man trenger.

Det jeg kan bli flinkere på er å moderere mengden mat. Akkurat nå står det nesten 2 liter med gryte på komfyren, som er altfor mye mat for to personer når man tross alt har brød og aioli ved siden av. Men det er chili con carne og restene får bli med meg på jobb i morgen ;)

I går, etter en fartsfylt lørdag, roet vi helt ned og koste oss med mat. Frokost med egg og te, og ingen planer. Det vil si, middagen var jo planlagt. 

Jeg serverte denne retten; chilikylling. En utrolig herlig rett som ble ukas favoritt. Den skal absolutt lages igjen! Jeg har funnet mange fine oppskrifter hos Trines Matblogg i det siste og gleder meg hver dag når jeg sjekker ut bloggen. Anbefaler den på det sterkeste hvis du er interessert i mat!

Ha en fabelaktig kveld og nyt maten!