Høstens bilde

Høstens bilde
Antagelig årets siste sensommerdag

tirsdag 4. oktober 2011

Bilder fra fly

Jeg elsker å ta bilder når jeg flyr. Jeg har litt flyskrekk i forbindelse med min høydeskrekk, men det glemmes når jeg tar bilder i flere tusen fots høyde.

Her er noen av bildene jeg har tatt de siste flyturene mine:

På vei til Krakow 2011 (ca kl 20)

På vei til Island 2010

På vei hjem fra Paris 2010

På vei til Island 2010

See you around!

søndag 2. oktober 2011

Indian Summer

Denne helgen var det meldt strålende vær på Østlandet. Man sa at det ble Indian Summer. Men i Oslo var det lørdag morgen tåke. Tykk tåke som ifølge avisene lå hele dagen lang. Men min lørdag så slik ut:







For vi dro nemlig ut av byen på jakt etter en flott kjøretur. Målet var Randsfjorden og Dokka. Der hadde vi rimelig flaks med veien, trafikken (ingen!!) og været!!

Etter noen herlige timer rundt fjorden tok vi E16 mot Oslo igjen. Og hva møttes oss der etter ca 10 minutter kjøring? Nettopp:


Vi kunne ikke tro det vi så. Hadde Oslo hatt tåke hele dagen mens vi storkoste oss i sol i mange timer? Våre antagelser ble bekreftet da vi så dette rett før Sundvollen:

Tåken har lagt seg på fjellene

Det var egentlig ikke planlagt å kjøre E16 til Oslo istedenfor Rv4, men vi tok en råsjanse og ante ikke hvor vi var på vei. Etter en kort sjekk på mobilens GPS så jeg at vi var på vei til Sundvollen og Utøya. Jeg visste at overlevende og etterlatte skulle dit da en tidligere klassekamerat var på Utøya 22.juli (han var på vakt på fastlandet og ikke på selve øya når det skjedde). Tåken lå delvis over Utøya, og jeg tok dette bildet mens vi kjørte forbi:


Det var litt uhyggelig stemning med tåken og skyene som hadde plassert seg slik på akkurat det tidspunktet. Våre tanker gikk til de som var der ute. May you find peace.

Krakow - reiseanbefaling

For et par uker siden var jeg og samboeren i Krakow i forbindelse med et bryllup. Vi bestemte oss tidlig for å slå litt på stortromma med hotell, vi hadde tross alt ikke vært på skikkelig sommerferie på grunn av leilighetskjøp og innflytting.

Gamlebyen i Krakow er helt vidunderlig herlig. Vi bodde på Hotel Copernicus, et femstjerners hotell i utkanten av gamlebyen som faktisk ikke koster skjorta. Vi betalte ca 1300 kr per natt, som tross alt ikke er dyrt når det er inkludert frokost og fri tilgang til basseng/badstue.

Hotel Copernicus, courtesy of google


Like ved hotellet lå en italiensk restaurant som heter La Campana. Den er anbefalt i Michelin-guiden og fortjener absolutt ros! Hovedretten vi bestilte, biff med jordbær- og balsamicosaus, var helt fortreffelig og kan på det sterkeste anbefales! Restauranten er nok i toppsjiktet i Krakow, men en treretters med vin og te koster faktisk ikke mer enn 600 kr. Vel verdt et besøk hvis du er i Krakow. 



Forsiden på en bokhandel/kafe rett ved La Campana

Rett på utsiden av gamlebyen ligger Galleria Krakowska. Et utrolig stort kjøpesenter i tre etasjer med utrolig mange butikker. De har også en Starbucks og jeg kan på det varmeste anbefale en moccha frappucino (uten krem) som selskap på en titterunde. 

Fasaden på en bygning i gamlebyen

Ellers bør du absolutt tilbringe mest tid i gamlebyen. Det er selvfølgelig litt turistpreg, men de aller fleste vil la deg vandre for deg selv og i helgene har de et stort marked på markedsplassen. Her kan du få tak i alt fra smykker til møbler. Jeg fikk selv tak i to ringer og et halssmykke, samt noen gamle mynter. 

En av gamlebyens mange kirker

Prismessig skal visstnok Krakow ligge litt høyere enn resten av Polen fordi det er mange turister der. Men for meg som aldri har vært i Polen tidligere var prisnivået meget overkommelig. Mat er omtrent halv pris på restaurant og andre varer ligger noe under norsk standard, selv om du ikke bør forvente annet enn norske priser på Galleria Krakowska.

Litt av markedsplassen i gamlebyen
En langhelg i Krakow er noe som bør vurderes neste gang du skal utenlands. Bra pris, utrolig flotte bygninger og veldig hyggelige mennesker!

See you around!


Sannhetens tale

Jeg kan være veldig vinglete i det jeg gjør. Hobbyer påbegynnes, oppleves ikke som det meste fengende for øyeblikket og legges til side. Blogging var en stund noe som ble oppdatert hyppig, men har blitt noe som det siste året har vært mer mas enn kos. Og da har jeg lagt det til side (med bare et hint av dårlig samvittighet) og heller fokusert på andre ting.

Men så vil man jo gjerne prøve igjen. For jeg leser mange blogger om utallige emner og det er et av mine høydepunkt i løpet av dagen. "Hva skjer i andres liv? Hvem har funnet en utrolig god oppskrift som må prøves ut eller har prøvd noe nytt som kanskje kan være interessant for meg? Kanskje noen har en morsom historie som jeg kan kose meg med." So here we go again. Men jeg skal forsøke hardt i å ikke forvente for mye av meg selv og heller skrive når jeg har overskudd. Jeg tar gjerne imot tips hvis du mener du har funnet den perfekte balansen i en hektisk hverdag!

Det jeg absolutt må bli flinkere til er å kommentere. Altfor ofte sitter jeg igjen med et inntrykk fra en blogg som jeg ikke deler med bloggens forfatter, men jeg sier kanskje noe til kolleger eller samboer. Så hvorfor ikke si noe til bloggens forfatter og på den måten også dele mine meninger og inntrykk med den bloggens lesere? Og når man først har begynt der, hvorfor ikke dele noe av det på min egen blogg?

Jeg ser ikke bort ifra at det kommer flere innlegg i løpet av ganske kort tid. Men jeg garanterer ingenting.

En ny hobby, ved siden av strikking og fotografering, er å lære meg selv HTML. Jeg vil ta det som en utfordring på høyt nivå; dette er noe jeg absolutt ikke kan noen ting om, men som jeg ser kan ha nytteverdi i hverdagen. Om det går bra eller ikke, det får vi se.

See you around!

fredag 19. august 2011

Refleksjoner 4 uker senere

Her om dagen kom jeg gående fra jobb og møtte på en uniformert Securitas-mann på veien. I det jeg tok meg i å se meg nervøst rundt slo det meg at 22. juli har endret på mitt syn på menn i uniform.

Jeg har bodd på Grønland i mange år og er særdeles vant til å se Securitas traske rundt. Det er tross alt ganske nødvendig med vektere i et så tett befolket område. Og man setter veldg stor pris på det både når de i overetasjen har årtidenes fest og når man kommer hjem fra en sen kveld på byen. De er jo der og hjelper til.

Men så skjer det. En mann med et skrudd syn på verden misbruker en politiuniform for å få tilgang til Utøya. Det er noe man ser på TV og film, en urealistisk situasjon i vår hverdag. Så da vi hørte de første beskjedene om at en mann utkledd som politi skjøt folk fanget på en øy var det helt umulig å forestille seg. Et marertitt som ble virkelighet.

Logisk sett vet jeg at sannsynligheten for at mannen jeg møtte den dagen noen gang ville funnet på å gjøre noe lignende er svært, svært liten. Men logikk hører ikke alltid hjemme der hvor sorg og frykt har bosatt seg. I hjertene våre er det en vegg; en barriere som ikke var der før. Den er der når bygningsarbeidere slipper en betongblokk ned i en container og vi hopper opp av stolen. Den er der når det er en høy vibrasjon som varer i noen minutter for lenge på et storsenter. Ørene er spisset, bena klare for å løpe. Vi er fremdeles i beredskap, forventer oss det verste.

Det er 4 uker siden i dag. Det vil ta tid. Den dagen vil komme når jeg ikke trenger å kikke etter den raskeste veien til trygghet. Jeg vil kunne gå nede i sentrum av Oslo og ikke se etter skader på bygg. Men det trenger ikke være i morgen.

Gi dine nærmeste din tid og kjærlighet. Det er det mest dyrebare vi har.

fredag 22. juli 2011

22.07.11 kl 15:36

Jeg stod i vår lokale Meny-butikk og betalte for matvarer. Nede i Oslo sentrum var det kaos etter at det få minutter tidligere hadde vært en eksplosjon. En bombe hadde gått av.

Bilder av bygninger med knuste vinduer, papirer og kontorutstyr på gaten. Glass på fortauene. Mennesker som løper, gråter. Blod i ansikter, på armer og hender. Fortvilte blikk.

Uvirkelig. Å befinne seg midt i en situasjon som man så langt kun har forholdt seg til via media. Mennesker som er skadet kan være en av dine kjære, kolleger eller bekjente. Plutselig blir det virkelig. Terror, som for oss nordmenn kun har vært et ord, er nå en realitet i vår hverdag.

Og så kommer beskjeden, først fra statsministeren: noe skjer på Utøya. En mann utkledd som politi har begynt å skyte deltagere på Utøya. Rundt kl 19:15 får man melding om at mannen er pågrepet, men hvor mange som er skadet er ukjent.

Det er 4 timer siden bomben gikk av. Det er umulig å vite omfanget og det vil ta noen dager før man har en god oversikt.

Uansett hvem som står bak disse to angrepene i vårt fredfylte land så er det viktig å ikke gå til motangrep mot religion og nasjonalitet. Vi skal ikke svare vold med vold. Vi skal “take the higher road” og vise kjærlighet, ikke hat. Vi skal støtte de som er berørt, vi skal sørge de som ikke lenger er med oss og vi skal bygge opp det de har forsøkt å ødelegge. “Fienden” skal ikke få vinne, vi skal vise dem hva menneskeheten er laget av! Kjærlighet, omtanke og tålmodighet skal være våre redskap.

Mine tanker går ut til de som er berørt, både i Oslo og på Utøya. Jeg skal håpe på det beste mulige resultatet og jeg skal bidra etter beste evne. Jeg er også uendelig takknemlig for den innsatsen alle instanser i vårt land gjør for å hjelpe i dag.

I kveld skal jeg klemme min samboer ekstra hardt, tenne et lys og tenke på de familier som er berørt.

Kjenner du noen som er berørt eller er du berørt selv? Del gjerne din historie med meg og alle andre.

torsdag 7. juli 2011

Bridesmaids

For en uke siden tilbrakte jeg en kveld med 16 andre bloggere og twittere. Anledningen var den nye filmen "Bridesmaids" som har premiere på norske kinoer i morgen!

I filmen møter vi Annie som skal være forlover når hennes aller beste venninne skal gifte seg med sin store kjærlighet. Vi kommer raskt inn i de pinlige situasjonene som filmen har mye av når Annie har en real mikrofon-"battle" med Helen, vertinnen for forlovelsesselskapet.

Helt ærlig, jeg er ikke veldig komfortabel med pinlige situasjoner. Jeg har en tendens til å skru over på en annen kanal dersom jeg ser på TV. Alternativt skrur jeg av lyden og henter meg noe å drikke hvis jeg ser film hjemme. Og jeg satt med hendene foran øynene et par ganger i løpet av filmen. Men jeg tror ikke filmen hadde vært like perfekt hvis den IKKE hadde disse pinlige situasjonene.

6 jenter blir man godt kjent med i løpet av filmen; Annie, Lillian (bruden), Helen (frøken Perfekt), Rita (trebarnsmor som ikke trives som mor), Becca (naiv nygift) og Megan (brudgommens søster). Absolutt alle jenter der ute kan kjenne seg igjen i en eller flere trekk hos disse herlige damene!

Jeg kjenner fra før av skuespillerne bak Becca og Megan. Becca spilles av Ellie Kemper, som har en rolle i den amerikanske versjonen av The Office (som min samboer ser på hele tiden). Megan spilles av Melissa McCarthy, som spilte i Gilmore Girls og som nå har en ny serie som heter Mike & Molly.  Jeg elsker rollen Melissa spilte i Gilmore Girls og hadde høye forventninger i forkant av filmen. Og jeg ble ikke skuffet! Hun storspiller og jeg  er så utrolig imponert over suksessen hun har i en bransje som er så fiksert på utseende.

Jeg ser gjerne denne filmen igjen. Og jeg vil absolutt anbefale alle jenter å se denne filmen! Du kommer til å digge den, jeg garanterer det. Og når den har vært mer populær enn Sex And The City-filmene i USA frem til nå, så bør det være mer enn nok motivasjon til å bestille billetter.

Og hvis dere er en gjeng som skal dra bør dere absolutt vurdere å sjekke ut NetComs tilbud om 2 for 1 på kinoer rundt omkring i Norge. Så kan dere kjøpe litt ekstra godteri :) Bare pass på å ikke kjøp for små drops, for latterkulene kommer ofte! ;)

Se traileren og kjøp billetter! Gjør det til en langkveld med vin og middag, you won't regret it :D