Det som gjør livet verdt å leve

Det er mye som gjør livet verdt å leve; de små tingene i hverdagen som bedrer ditt humør og de store ting som endelig faller på plass. 

Dette er noen av de små tingene som har gjort min helg perfekt:

- Late søndager når man ikke trenger bevege seg på utsiden av leiligheten 

- Babyer som sover i åtte timer før de våkner smørblide, klar for en ny dag

- Middager som lager seg selv i ovnen mens man slapper av med et glass vin

- Regn på vinduet, varm kopp te, pledd på bena

- Babylatter

Og her er noen av de jeg har opplevd det siste året:

- Lange samtaler på balkongen mens solen går ned, med kald drikke i glasset

- Den lille blå streken etter 3 minutters ekstrem pining

- Strålende sol og det perfekte par solbriller

-  Nyplukkede bær og kjølig vannmelon på en varm sommerdag

- Varm dusj etter en hard treningsøkt

Hva er dine punkter? Del gjerne i kommentarfeltet!

Mammatåken

Jeg møtte i dag en venninne for litt kaffeslabberas og kjente raskt igjen følelsen av "mammatåken". Dette fenomenet var for meg helt ukjent i forkant av min nye status som mor, men er noe jeg sliter veldig med nå.

"Mammatåken" er ganske enkelt at man som ny mor ikke har så mye annet å prate om enn det å være mor og hvordan ungen er.

Å være i mammatåke er helt greit så lenge man snakker med andre mødre, de har tross alt vært gjennom det meste før. Problemet oppstår det sekundet man møter venner og kolleger uten barn. Disse barnløse menneskene bruker ikke så mange timer om dagen på bleieskift, gulp og mating, og kan derfor fokusere sin tid på andre sysler. Følge med i verdensbildet, festivaler av ymse slag, jentekvelder, byturer, middager på fancy restauranter og ferieturer i det vide utland.

Så da sitter jeg der, litt blank i blikket mens jeg desperat prøver å finne på et annet samtaleemne enn avkommet. Det er grenser for hvor interessant det er å høre om bæsjebleier, søvnmangel og detaljerte historier om barnets utvikling. Ja, jeg får med meg nyhetene en gang i blant, men da med en hoppende unge i fanget som gulper og sikler om hverandre. Prøv selv, fokuset er ikke akkurat på tv-skjermen. Og telefontiden brukes vanligvis til å google forskjellige spørsmål om ungen som dukker opp i løpet av dagen.

Jeg vil gjerne få unnskylde meg her og nå for alle de blanke blikkene jeg kommer til å sende ut i verden de neste månedene. Jeg elsker ungen min, men det er visse dager jeg gleder meg til å komme tilbake i jobb så jeg kan fokusere på andre ting noen timer om dagen. Og få lov til å nyte en kopp te uten å ha to sikkelvåte fingre opp i nesa (som man ikke er forberedt på før det skjer første gang, tro meg).

Mon tro om mødre bør ha skilt med denne teksten på: "Advarsel: i mammatåke"?

Kokebokprosjektet

Jepp, ca 10 måneder siden siste blogginnlegg. Sånn går det når to blir tre og man prøver desperat å finne seg til rette i ny hverdag. Sjefen i huset er 64 cm lang og veier 7 kg, da kreves det en liten omstrukturering av prioriteringer og rutiner for å si det mildt. Sjefen krever mat, søvn, bleieskift og underholdning dagen lang.

4 måneder har gått siden sjefen flyttet ut av magen og inn i leiligheten som eget individ, og vi begynner å få noe mer kontroll (puh). Mor og far skal jo også ha mat, som krever sitt med tanke på planlegging. Og alt avhenger selvfølgelig at sjefen sier seg enig i at foreldrene gir sin oppmerksomhet til andre oppgaver enn overnevnte ;)

Jeg bruker nok mer tid nå enn før på matlaging, men sjelden av den typen som går i egen mage. Middagene består for det meste av enkle, raske retter som kan enten forberedes noen timer i forkant eller som kommer i poser og kun trenger lett tilberedning. Men det blir jo litt kjedelig i lengden, spesielt siden jeg har brukt mange år på å lære meg hvordan lage gode retter fra bunnen av. Jeg har lyst til å lage mye mat fra bunnen av, også til sjefen, og da er det viktig å begynne tidlig med tilvenning av sjefen. Sjefen må bli vant til å se meg på kjøkkenet og godta at jeg står med ryggen til i noen minutter av gangen. 

For å ikke legge for mye press på verken meg selv, partneren eller sjefen, har jeg bestemt meg for å starte kokebokprosjektet. I bokhylla står det hvertfall 15 kokebøker og de blir ikke brukt så ofte som jeg skulle ønske. Jeg har tidligere hatt vane for å finne mange oppskrifter på nettet mens jeg har vært på jobb, slik at det handles inn på vei hjem. Siden jeg nå er hjemme i 6 måneder til er det kanskje på tide å benytte seg mer av "biblioteket". 

To til tre ganger i uken skal jeg servere noe fra en av mine kokebøker. Så langt går det strålende, mest fordi jeg nettopp fikk en ny kokebok i postkassen:

(bilde: tanum.no)

Denne kokeboken er basert på hans tv-serie som har gått på FEM tidligere. "100 recipes to stake your life on". Boken viser ikke til numrene fra serien, men jeg kjøpte boken på grunnlag av en rett han laget i denne serien, så jeg vet at det er en viss sammenheng der. 

Det er utrolig herlig å kunne gjøre slikt igjen, selv om det blir mye forenkling og justering av oppskrifter for å tilpasses småbarnslivet. Derfor setter jeg umåtelig stor pris på at jeg har brukt mye tid de siste årene på å bli komfortabel med den typen matlaging, slik at jeg vet hva jeg kan kutte ut og hvordan ting kan gjøres annerledes uten at smaken ødelegges. 

Planen er å bruke alle kokebøkene jeg har minst en gang før utgangen av 2013, samt planlegge middagene en uke i forveien. Underveis må jeg jo lese gjennom alle for å vite hva slags retter jeg vil lage, så da kan jeg jo bare fortsette med Ramsays bok og se hva slags godbiter min samboer kan få teste ut ;)

Ovnstekte poteter

Oida, jeg er visst ikke veldig flink til å oppdatere bloggen ser jeg.

Siden juni har vi vært på vestlandstur og jeg har besøkt USA for aller første gang. Bryllupet til min kusine var fabelaktig og vi hadde 9 herlige dager på Hawaii før vi tok en rask tur innom New York på vei hjem. Og så ble hele min verden snudd på hodet, med sykdom av og på i 3 måneder og en del sykemeldinger (dessverre).

Det er grunnen til at jeg først i dag, 3 måneder etter den store utenlandsferien, endelig har laget et måltid fra bunnen av igjen. Og gjett om det gjorde godt, for kropp og sinn.

Jeg har brukt mye tid de siste årene på å lære meg kunsten med hjemmelaget mat. Så det å måtte ty til ferdiglaget mat i diverse former over lang tid har vært litt vanskelig. Men etter juleferien løsnet det og da kan både jeg og samboer nyte resultatet av det. I dag bestod menyen av ovnstekte poteter og kjøttboller i tomatsaus. Ikke komplisert, men kjempegodt!

Potetene har jeg brukt noen år på å perfeksjonere. Og her er oppskriften:

Forvarm ovnen på 200 grader, helst ikke varmluft.

Beregn 2-4 poteter per person, avhengig av hvor mye annet som skal serveres. Men lag gjerne en større porsjon enn normalt, for disse vil bli spist opp fort!

Potetene kuttes opp i ønsket størrelse og form, her kan du være så kreativ du vil. Bare husk at større biter tar lengre tid for å bli ferdig, så se an tiden du har til rådighet.
Du bestemmer også om du ønsker å ha skallet på eller ikke. Mandelpoteter blir skikkelig bra med skallet på, mens jeg foretrekker å skrelle nypoteter.

Ha dem i en bolle, hell på ønsket mengde olivenolje eller solsikkeolje. Oljen blir liggende på stekebrettet med potetene, så det kan være greit å være litt sparsommelig.

Krydre med salt og for eksempel tørket basilikum. Både rosmarin og oregano funker også, så her bestemmer du selv. Timian vil også smake godt.

Bland alt godt sammen i bollen før du heller det over på et stekebrett med aluminiumsfolie. Du kan også bruke en ildfast form dersom det ikke skal lages en stor porsjon. 

Potetene stekes så i 40 minutter midt i ovnen. Dersom du har tynne biter, slik som jeg hadde i dag, vil det holde med 30 minutter med mindre du ønsker å lage chips.

Potetene kan serveres med det aller meste. Den opprinnelige oppskriften benyttet disse som en appetittvekker før middag med en rømmedip ved siden av. Det er kjempegodt, selv om det kan bli litt mye søl dersom dipen har fått en del sitron- og limesaft.

Bon appetit! 

Beach 2012

Sent ute. Igjen.

Det er i dag 4.juni og jeg setter først nå igang med Beach 2012. Men siden stranda jeg sikter meg inn på ikke er tilgjengelig før i midten av september tenker jeg at det er helt greit å ha 3 1/2 måned på seg. At jeg blir seende bra ut i min kusines bryllup er bare bonus.

Og etter å ha gremmes over bildene fra helgens dåp (bunad er ikke pent på halvstore jenter..) har jeg endelig bestemt meg for at kampen skal bli til krig. Jeg vil bli mer fornøyd med meg selv og kjenne på mestringsfølelsen av å være i god form!

Så var det dette med å komme i gang. I første omgang satser jeg på å hoppe av bussen et par stopp tidligere på vei hjem og gå resten av veien. Dette er høyst gjennomførbart, og med musikk på øret og litt hjelp fra værgudene burde det gå som en drøm.

For å ivareta min nakke som har kranglet med meg siden november i fjor bør jeg også ta med styrketrening. Takket være øvelser jeg har fått fra fysioterapeut/kiropraktor kan dette gjøres hjemme, sent på kvelden hvis nødvendig, men både yoga og styrketrening på senteret fungerer fint.

Matmessig skal følgende kuttes for å gjøre jobben lettere for meg selv: sukker (som allerede er nesten fjernet fra kostholdet), alkohol og kaffe. Det er kanskje litt strengt, men poenget er å fjerne det fra hverdagen. I perioden fremover blir det antagelig hyppige sammenkomster hvor alkohol er høyst tilstedeværende, men jeg vil mye heller fokusere på de jeg drikker sammen med enn selve alkoholen. Det er mye mer gøy å huske tilbake på samtalene man hadde enn å pleie en dundrende hodepine dagen derpå. Men for all del, jeg tar gjerne et glass rødvin med hjemmelaget mat en fredagskveld (jeg bor jo med en vinelsker, hva annet kan man gjøre?).

Jeg bruker gjerne applikasjoner og nettforum hvor man kan få litt drahjelp, men jeg har testet ut vektklubb.no og synes det er slitsomt med kaloritelling.

Så min bittelille oppfordring til den store verden er: jeg trenger deres hjelp! Invitasjoner til gåturer, treningstimer, råd om applikasjoner og treningsformer tas i mot med stor takk!!

Jeg må nevne at jeg har trent noe det siste året, men veldig i bølgedaler og gjerne over kort tid. Livet kommer i veien og gøyale ting blir prioritert. Så nå må jeg gjøre trening til noe gøyalt! Fortsettelse følger..

The Dictator - en annerledes filmanmeldelse

Nylig fikk jeg muligheten til å være med på lukket før-førpremiere av filmen "The Dictator". Etter å ha sjekket ut eventet på Facebook tok det kun noen få sekunder før jeg bestemte meg for å søke (og så må man se bort fra at jeg søkte på feil måte først, men det er merkelig hva man blir blind på når man har hastverk..).

Hvis du ikke har fått med deg trailer eller info om filmen, kan du lese mer om den her:
omtale Filmweb.no og her: Movie review Rollingstone.com

Jeg har aldri vært stor fan av Sacha Baron Cohen. Min humor og hans er sjelden samstemte, så jeg ender stort sett opp med å skjule ansiktet av skam fordi det er altfor langt utenfor mine humorgrenser. Men det slo meg når jeg så invitasjonen på twitter at jeg aldri har gitt Cohen en real sjanse. Og da jeg så traileren til filmen på tv med klippet av Cohen som slår til en kunde, og lo (!), bestemte jeg meg for å være så åpen som mulig.


Helt ærlig: filmen var for meg en liten skuffelse. Måten filmen er bygd opp på gir en viss forvetning underveis, men den leverer ikke helt. Personlig synes jeg at Cohen og Anna Faris (som har den kvinnelige hovedrollen) ikke har god nok kjemi. Jeg hadde forventet at de gjorde mer ut av klisjeene som romantiske komedier gjerne er proppfulle av, men de få scenene hvor jeg hadde forutsett harselering av et tårevått øyeblikk i en klassisk romantisk komedie faller kort i The Dictator.

MEN! Filmen varer i 83 minutter og jeg kjedet meg ikke ett eneste av de minuttene. Min opplevelse av filmen tror jeg har mer med min type humor å gjøre enn at filmen er dårlig. Når 90% av salen sitter og hyler av latter mens jeg ser overrasket rundt fordi de i det hele tatt ler aner det meg at det ikke er filmen som er problemet. Men for all del, jeg lo godt av enkelte scener. Denne for eksempel:

Mens scenen som innebærer en barnefødsel ble litt for mye for meg og opplevdes som mer pinlig enn morsom (fant ikke noe på youtube, så du får se filmen ;) )

Likevel mener jeg at filmen er verdt en tur i kinosalen. Dersom du ler av/med Borat og Bruno er denne filmen perfekt for deg. Og et lite tips til gutta: dersom dama di ikke liker Borat og Bruno kan du likevel foreslå denne filmen, Cohen er en smule mindre gal i denne karakteren enn vanlig ;)

Ellers vil jeg på det sterkeste anbefale å følge @fostbye og @plosiv på twitter. Ikke bare fikk vi se film i eksklusive lokaler, vi fikk også servert sushi fra Lille Asia og masse god vin. Så tusen takk til disse to!

Opp med munnen, inn med.. kunstige tilsetningsstoffer?

Mandagen startet med fokus på Grandiosa som verken har skinke eller tomatsaus og sorte oliven som ikke er sorte. Twitret litt ble det også, uten at jeg har søkt opp flere enn de jeg merket meg i feeden min.

Det har med pris å gjøre. Så mye har jeg forstått. Vi ber om billigere matvarer, da må vi tåle å få dårligere kvalitet. For kvalitet koster. Såpass kan man se når man tar turen innom den fremtidige Mathallen i Oslo. Jeg var på matfestivalen Forsmak i helgen og DER er det lite kunstige tilsetningsstoffer. Det aller meste lages fra hånd og det kjennes godt på smaken. Honning, laks, ørret, spekemat, ost og så videre. Masse smaksprøver og mye inntrykk. Jeg gleder meg til Mathallen åpner i oktober og jeg kan bruke litt mer tid på å sette meg inn i hva de har å tilby. Men jeg fikk nå med meg litt te, sjokolade og ost (tre av mine favoritter, hehe).

Vi har et mattilsyn som skal passe på at maten vi spiser ikke gjør oss syke, både på kort og langt perspektiv. Men kan vi ikke få velge litt selv da? Det kan godt være at pizza i USA har fått status som grønnsak, men ingen her i Norge vil krysse av for å ha spist en av fem dersom pizza står på menyen.

Jeg holder meg litt utenfor denne debatten. Jeg har ikke tid eller energi til å sette meg ordentlig inn i det. Jeg liker uansett min hjemmelagde pizza best ;)

Uke 10 allerede! Det er nå en del uker siden jeg bestemte meg for å storhandle en gang i uken istedenfor å dra innom butikken hver dag etter jobb. Det funker! Vi sparer penger og spiser sunnere. Det begynner også å se bra ut i skap etc, fordi vi bruker en del av det vi har hjemme og ikke kjøper nytt hver gang fordi man er usikre på om man har det man trenger.

Det jeg kan bli flinkere på er å moderere mengden mat. Akkurat nå står det nesten 2 liter med gryte på komfyren, som er altfor mye mat for to personer når man tross alt har brød og aioli ved siden av. Men det er chili con carne og restene får bli med meg på jobb i morgen ;)

I går, etter en fartsfylt lørdag, roet vi helt ned og koste oss med mat. Frokost med egg og te, og ingen planer. Det vil si, middagen var jo planlagt. 

Jeg serverte denne retten; chilikylling. En utrolig herlig rett som ble ukas favoritt. Den skal absolutt lages igjen! Jeg har funnet mange fine oppskrifter hos Trines Matblogg i det siste og gleder meg hver dag når jeg sjekker ut bloggen. Anbefaler den på det sterkeste hvis du er interessert i mat!

Ha en fabelaktig kveld og nyt maten!

Goodbye is the hardest word

Jeg er sytten, litt deprimert og bruker kjellerrommet til å få ut litt frustrasjon. Løper frem og tilbake, danser og synger av full hals. Prøver å finne ut hva jeg vil gjøre med livet og hvorfor ingen ser ut til å være glad i meg (når man er sytten og guttegal teller ikke familien).

Kassettspilleren som overlever fuktighet og kulde spiller de samme båndene om og om igjen. Sanger tatt opp fra radioen og cd'er man ikke kan ta med ned i kjelleren. En gang i blant spilles radioen også, men man er ikke alltid i humør til å høre på dj'en snakke mellom sangene.

Favorittsangene er vel markert og man spoler frem til rett før de begynner, rensker halsen og puster dypt med magen. Mon tro hvordan det skal gå i dag; klarer man hele sangen uten feilskjær og kanskje det man gjorde sist som funket så bra er mulig å gjøre igjen?

Nå er det bare noen sekunder igjen. Straks skal fløyelsstemmen til Whitney lede an. De første tonene spiller og man teller ned. "I know that when you look at me.. ".

Jeg husker godt dagen prinsesse Diana døde. Og jeg vet med meg selv at jeg kommer til å huske denne dagen meget godt. Dagen da enda en dronning gikk bort. For vi kan ikke gi henne en mindre viktig tittel enn Michael Jackson, hennes rolle i historien er også uten sidestykke.

Slik vil jeg huske henne - bilde fra whitneyhouston.com

2 Emmy-priser. 6 Grammy-priser. Hele 415 priser i løpet av karrieren. Filmkarriere som inkluderer The Bodyguard og The Preachers Wife, samt produsent av The Princess Diaries.

Også låtene da;
I will always love you. Run to you. My love is your love. I wanna dance with somebody. One moment in time. Greatest love of all. I have nothing. Where do broken hearts go. Didn't we almost have it all. If I told you that. I'm every woman. How will I know.

I learned from the best; I learned from you.

From the bottom of my heart, thank you for being such a huge part of my growing up. I will always love and remember you, and you will always have a place in my heart. For all you have done and all you have achieved, the memories you have given us are what matters the most.

Rest in peace, dear angel.

Forandringer

I dag hadde jeg en samtale med min leder for å vurdere mitt arbeid i 2011. Et av punktene vi diskuterte, som satt litt igjen hos meg, var et personlig mål jeg hadde satt meg i januar/februar.

Jeg har hatt en tendens til å oppfattes som tidvis brysk og krass, samt litt arrogant og kanskje litt veslevoksen. Jeg hadde fått tilbakemelding på dette fra flere hold og bestemte meg for å tenke litt over det. Selve holdningen og oppførsel var ikke noe jeg planla eller ønsket å fortsette med og bestemte meg derfor for ett år siden å gjøre noe med det.

Det er merkelig hva man glemmer i løpet av kort tid. Jeg kom ikke på dette personlige målet før min leder minnet meg på det i dag. Men jeg har gjort store grep i løpet av 2011. Ikke planlagt i det daglige, men et ønske om å endre litt har gjort noe med tankegangen min. Det er hvertfall slik jeg kan forklare det selv.

For jeg har lært, på en noe vanskelig måte, at man ikke kan forandre på andre enn seg selv. Så gjenstår det bare å se om jeg klarer å endre på noen av mine andre uønskede vaner og holdninger. Men jeg har ikke dårlig tid, så det får komme når det passer best. 

- Helene

Hjemmelaget taco

I går var jeg og samboeren på Dinner med et vennepar for middag. Utrolig herlig sted med god mat, selv om servitørene var noe plagsomme til tider.

Søndag har lenge vært fiskemiddag hos oss, for da husker jeg vanligvis å ta ut fisken i tide. Men fordi vi ikke spiste hjemme verken fredag eller lørdag fikk jeg en god ide om å ha taco. Tidlig lørdag morgen leste jeg denne artikkelen på vg.no: Taco' lov! Og siden jeg hadde alle ingrediensene til tacokryddet hjemme OG jeg har laget egen salsa flere ganger i løpet av sommeren 2011 så jeg ingen grunn til å ikke bryte med søndagsritualet denne uken.

Jeg har justert litt på mengden krydder i forhold til oppskriften.
- jeg doblet mengden krydder
- jeg doblet mengden chilipulver og tok 2 ts tørket chilipulver og 2 ts kajennepepper
- jeg reduserte mengden salt til 1 ts

Det å redusere mengden salt er noe vi har gjort ganske lenge. Det samme gjelder også for sukker, som antagelig gjør at både jeg og samboer har en litt merkelig gane, hehe.

Når du steker karbonadedeig med krydderet er det greit å ha litt vann i, ca 1-1 1/5 dl. Se an temperaturen i stekepanna.

Salsaen er som sagt egenkomponert og dagens salsa bestod av følgende:
- 2 chili (en fjerdedel av chiliene inkluderte frø) (som absolutt kan sløyfes..)
- 2 tomater
- 1 paprika
- 2 små løk
- 4-6 hvitløksbåter
- saften og skall av 1 lime

Alt hakkes opp ved hjelp av en blender/håndmikser. Jeg anbefaler å skjære både paprikaen, løken og tomatene i mindre biter, da det blir veldig mye væske av ferske råvarer når de blitses. Ved å kutte opp i mindre biter slipper du å blitse så mange ganger (blitses er bare et uttrykk jeg bruker, kommer ikke på det rette ordet nå).
Smak til med sukker hvis du vil, det vil skape litt mer balanse i salsaen. Men det er helt opp til deg. Og du kan også redusere mengden løk og hvitløk, om ønskelig. Vi bruker ganske mye av begge deler ;)
Lite tips: lag salsaen på forhånd og la det kose seg i kjøleskapet en halvtimes tid før servering, så blir det litt mildere smak. 

Sammen med ost, salat, skjell, lefser, lettrømme, mais og selleri (og litt opphakket løk for de som liker det) blir dette en perfekt tacokveld!

- Helene

Middagsplanlegging - et nytt prosjekt i 2012

Jeg er stor fan av å lage mat fra bunnen av. Etter å ha deltatt på kokkekurs i 2010 fikk jeg mye inspirasjon, ble kvitt mange myter og fikk større respekt for gode vaner på kjøkkenet. Det har tatt tid, men jeg føler meg nå mer komfortabel med å prøve ut oppskrifter som er noe mer kompliserte enn for eksempel matprat.no.

Et stort hinder har vært det å handle inn og huske hva man har i skapene fra før av. Fordi vi ikke har barn ennå og har vært ganske impulsive/fleksible i hverdagen har jeg basert matlaging på dagsform og appetitt. Som nok har ført til et ganske høyt matbudsjett og fancy vaner.

Prosjektet i 2012 er å bli flinkere til å planlegge ukens meny. Denne helgen ble maten planlagt mens jeg ventet på at fredagens middag skulle bli ferdig og så ble alt (nesten) handlet inn lørdag morgen. Oppskriftene er hentet fra diverse kokebøker jeg har i bokhyllen. De har for det meste vært pynt de siste årene, men nå skal de hentes fram hver uke.

Dagens middag, Lyn-bacalao fra boken "Gourmet for begynnere", står i ovnen akkurat nå. Resultatet er både jeg og samboer spent på, da dette er første gang jeg har laget bacalao og samboer er usikker på om han liker retten i det hele tatt. Men jeg har tro på at det å luke litt bort og legge litt til, for å gjøre retten litt mer samboervennlig, kan være veien å gå.

Bildet blir lagt ut på twitter senere (@heleriksen).

Så får vi se da om dette kun er et blaff av en ønsket vane eller om vi faktisk klarer å gjennomføre dette hver uke i 2012. Spørs om ikke det avhenger mye av egen innsats, siden det er jeg som lager mesteparten av maten ;)

Jeg tar gjerne imot tips og gode råd! :)

- Helene

2012 - making it a good one!

Jeg følger en del utenlandske blogger og har funnet en del favoritter. Noen av dem er:

http://www.motherhoodinnyc.com/
http://www.mamabirddiaries.com/
http://www.classychaos.com/
http://www.alimartell.com/
http://wendiaarons.com/
http://www.smacksy.com/

Alle disse fabelaktige damene skriver mye om det å være mor i USA og Canada. De skriver mye morsomt og kjenner hverandre. Så det er ganske artig å følge alle på twitter og se hva de skriver spontant seg imellom. Alle anbefales på det sterkeste!!

Ali Martell har laget en utrolig flott nyttårsliste, med mål som er gjennomførbare. Jeg tenkte å gjøre det samme og bruke det som en målestokk i desember 2012 for å se hva jeg faktisk har fått gjort! Så får vi se da ;)

I 2012

- vil jeg bli mer aktiv på Twitter (både det å delta, men også følge/avfølge)

-vil jeg utfordre meg selv mer på matfronten og lage minst en komplisert rett i måneden

- vil jeg bruke kameraet mitt (både speilrefleks og mobil) mer aktivt i det daglige, ikke bare spare det til spesielle anledninger

- vil jeg blogge mer, men starte lett ved å prøve på et blogginnlegg i uken (but no pressure) og bli veldig mye flinkere til å kommentere på andres blogger

- vil jeg trene igjen og komme igang med vektnedgangen (har litt av et hårete mål, men jeg har noen år på meg, hehe)

- skal jeg bli mer ærlig med meg selv og de rundt meg

- vil jeg prøve å endre holdning i det daglige - jeg kan kun endre på meg selv, og bør la være å dømme andre

- skal jeg bli mer modig og ikke være så redd for hva andre mener - så lenge jeg er lykkelig og ikke skader andre er det kun meg selv det går utover

Så da får jeg bare sette i gang da! Og hvis jeg bestemmer meg for å legge til et punkt eller to, så er det faktisk lov. You know, this being my life and all ;)

- Helene

Cupcakes!

Jeg vant nylig Møllerens cupcakes-pakke av typen Red Velvet via en Rosa Sløyfe-konkurranse hos cavaandcupcakes.blogspot.com. Den kom i posten i dag og jeg måtte jo bare prøve!

Det står på pakken at man skal fylle opp 15 former, men siden de la ved 22 brukte jeg alle. Utfordringen var å få nok fyll i alle, derfor valgte jeg å helle opp røre to ganger i hver form. Røren er veldig flytende så jeg kunne ikke ta i bruk iskremskjeen min, men tok i bruk en måleskje som gjorde susen.

Her er de i ovnen etter cirka halve tiden. Selv med en del mindre røre i formene enn anbefalt hever de seg fint og får en flott størrelse.

Men jeg støtte på en hindring når jeg skulle lage smørkremen. Jeg har, uten å tenke over det, kastet mikseren min og måtte ty til håndmiksing. Det anbefales ikke, så frøkna skal sporenstreks inn på diverse nettbutikker og finne en håndmikser.
Jeg måtte jo ha noe å toppe kakene med, men det jeg klarte å mikse selv så ganske enkelt ikke bra ut. Jeg vurderte å lage glasur, men etter litt tenking valgte jeg å helle litt flytende smør og sitronsaft i blandingen min. Og det fungerte! Og smaken ble ikke noe dårligere :)

Frostingen ble noe tykkere enn når jeg laget det med håndmikseren i sommer, men den kom seg nå på kakene. 

Jeg har ikke fått kjøpt inn ordentlige tipper ennå, så jeg bruker plast-tipper som er kjøpt på Meny for noen år siden. Det gir meg fine frostingblomster, men jeg ser absolutt fordelen med tipper i metall. Får kanskje ønske meg sånt til jul? ;)

Smaken er litt udefinerbar og jeg savner at den gir noe mer. Det kunne kanskje vært et krydder eller noe som ga smak. Som min samboer sa: "det smaker sukker". Og jeg kan være delvis enig. Men selve bunnen er luftig og konsistensen er god. Det er bare det aller siste som mangler. Neste gang skal jeg prøve ut å ha i et krydder, som for eksempel ingefær, kardemomme eller nellik (sistnevnte passer kanskje best rundt disse juletider).

Jeg håper mine kolleger setter pris på cupcakes i morgen. Det må jo feires at det er helg, ikke sant? ;)

/Helene

Bilder fra fly

Jeg elsker å ta bilder når jeg flyr. Jeg har litt flyskrekk i forbindelse med min høydeskrekk, men det glemmes når jeg tar bilder i flere tusen fots høyde.

Her er noen av bildene jeg har tatt de siste flyturene mine:

På vei til Krakow 2011 (ca kl 20)

På vei til Island 2010

På vei hjem fra Paris 2010

På vei til Island 2010

See you around!

Indian Summer

Denne helgen var det meldt strålende vær på Østlandet. Man sa at det ble Indian Summer. Men i Oslo var det lørdag morgen tåke. Tykk tåke som ifølge avisene lå hele dagen lang. Men min lørdag så slik ut:

For vi dro nemlig ut av byen på jakt etter en flott kjøretur. Målet var Randsfjorden og Dokka. Der hadde vi rimelig flaks med veien, trafikken (ingen!!) og været!!

Etter noen herlige timer rundt fjorden tok vi E16 mot Oslo igjen. Og hva møttes oss der etter ca 10 minutter kjøring? Nettopp:

Vi kunne ikke tro det vi så. Hadde Oslo hatt tåke hele dagen mens vi storkoste oss i sol i mange timer? Våre antagelser ble bekreftet da vi så dette rett før Sundvollen:

Tåken har lagt seg på fjellene

Det var egentlig ikke planlagt å kjøre E16 til Oslo istedenfor Rv4, men vi tok en råsjanse og ante ikke hvor vi var på vei. Etter en kort sjekk på mobilens GPS så jeg at vi var på vei til Sundvollen og Utøya. Jeg visste at overlevende og etterlatte skulle dit da en tidligere klassekamerat var på Utøya 22.juli (han var på vakt på fastlandet og ikke på selve øya når det skjedde). Tåken lå delvis over Utøya, og jeg tok dette bildet mens vi kjørte forbi:

Det var litt uhyggelig stemning med tåken og skyene som hadde plassert seg slik på akkurat det tidspunktet. Våre tanker gikk til de som var der ute. May you find peace.

Krakow - reiseanbefaling

For et par uker siden var jeg og samboeren i Krakow i forbindelse med et bryllup. Vi bestemte oss tidlig for å slå litt på stortromma med hotell, vi hadde tross alt ikke vært på skikkelig sommerferie på grunn av leilighetskjøp og innflytting.

Gamlebyen i Krakow er helt vidunderlig herlig. Vi bodde på Hotel Copernicus, et femstjerners hotell i utkanten av gamlebyen som faktisk ikke koster skjorta. Vi betalte ca 1300 kr per natt, som tross alt ikke er dyrt når det er inkludert frokost og fri tilgang til basseng/badstue.

Hotel Copernicus, courtesy of google

Like ved hotellet lå en italiensk restaurant som heter La Campana. Den er anbefalt i Michelin-guiden og fortjener absolutt ros! Hovedretten vi bestilte, biff med jordbær- og balsamicosaus, var helt fortreffelig og kan på det sterkeste anbefales! Restauranten er nok i toppsjiktet i Krakow, men en treretters med vin og te koster faktisk ikke mer enn 600 kr. Vel verdt et besøk hvis du er i Krakow. 

Forsiden på en bokhandel/kafe rett ved La Campana

Rett på utsiden av gamlebyen ligger Galleria Krakowska. Et utrolig stort kjøpesenter i tre etasjer med utrolig mange butikker. De har også en Starbucks og jeg kan på det varmeste anbefale en moccha frappucino (uten krem) som selskap på en titterunde. 

Fasaden på en bygning i gamlebyen

Ellers bør du absolutt tilbringe mest tid i gamlebyen. Det er selvfølgelig litt turistpreg, men de aller fleste vil la deg vandre for deg selv og i helgene har de et stort marked på markedsplassen. Her kan du få tak i alt fra smykker til møbler. Jeg fikk selv tak i to ringer og et halssmykke, samt noen gamle mynter. 

En av gamlebyens mange kirker

Prismessig skal visstnok Krakow ligge litt høyere enn resten av Polen fordi det er mange turister der. Men for meg som aldri har vært i Polen tidligere var prisnivået meget overkommelig. Mat er omtrent halv pris på restaurant og andre varer ligger noe under norsk standard, selv om du ikke bør forvente annet enn norske priser på Galleria Krakowska.

Litt av markedsplassen i gamlebyen

En langhelg i Krakow er noe som bør vurderes neste gang du skal utenlands. Bra pris, utrolig flotte bygninger og veldig hyggelige mennesker!

See you around!

Sannhetens tale

Jeg kan være veldig vinglete i det jeg gjør. Hobbyer påbegynnes, oppleves ikke som det meste fengende for øyeblikket og legges til side. Blogging var en stund noe som ble oppdatert hyppig, men har blitt noe som det siste året har vært mer mas enn kos. Og da har jeg lagt det til side (med bare et hint av dårlig samvittighet) og heller fokusert på andre ting.

Men så vil man jo gjerne prøve igjen. For jeg leser mange blogger om utallige emner og det er et av mine høydepunkt i løpet av dagen. "Hva skjer i andres liv? Hvem har funnet en utrolig god oppskrift som må prøves ut eller har prøvd noe nytt som kanskje kan være interessant for meg? Kanskje noen har en morsom historie som jeg kan kose meg med." So here we go again. Men jeg skal forsøke hardt i å ikke forvente for mye av meg selv og heller skrive når jeg har overskudd. Jeg tar gjerne imot tips hvis du mener du har funnet den perfekte balansen i en hektisk hverdag!

Det jeg absolutt må bli flinkere til er å kommentere. Altfor ofte sitter jeg igjen med et inntrykk fra en blogg som jeg ikke deler med bloggens forfatter, men jeg sier kanskje noe til kolleger eller samboer. Så hvorfor ikke si noe til bloggens forfatter og på den måten også dele mine meninger og inntrykk med den bloggens lesere? Og når man først har begynt der, hvorfor ikke dele noe av det på min egen blogg?

Jeg ser ikke bort ifra at det kommer flere innlegg i løpet av ganske kort tid. Men jeg garanterer ingenting.

En ny hobby, ved siden av strikking og fotografering, er å lære meg selv HTML. Jeg vil ta det som en utfordring på høyt nivå; dette er noe jeg absolutt ikke kan noen ting om, men som jeg ser kan ha nytteverdi i hverdagen. Om det går bra eller ikke, det får vi se.

See you around!

Refleksjoner 4 uker senere

Her om dagen kom jeg gående fra jobb og møtte på en uniformert Securitas-mann på veien. I det jeg tok meg i å se meg nervøst rundt slo det meg at 22. juli har endret på mitt syn på menn i uniform.

Jeg har bodd på Grønland i mange år og er særdeles vant til å se Securitas traske rundt. Det er tross alt ganske nødvendig med vektere i et så tett befolket område. Og man setter veldg stor pris på det både når de i overetasjen har årtidenes fest og når man kommer hjem fra en sen kveld på byen. De er jo der og hjelper til.

Men så skjer det. En mann med et skrudd syn på verden misbruker en politiuniform for å få tilgang til Utøya. Det er noe man ser på TV og film, en urealistisk situasjon i vår hverdag. Så da vi hørte de første beskjedene om at en mann utkledd som politi skjøt folk fanget på en øy var det helt umulig å forestille seg. Et marertitt som ble virkelighet.

Logisk sett vet jeg at sannsynligheten for at mannen jeg møtte den dagen noen gang ville funnet på å gjøre noe lignende er svært, svært liten. Men logikk hører ikke alltid hjemme der hvor sorg og frykt har bosatt seg. I hjertene våre er det en vegg; en barriere som ikke var der før. Den er der når bygningsarbeidere slipper en betongblokk ned i en container og vi hopper opp av stolen. Den er der når det er en høy vibrasjon som varer i noen minutter for lenge på et storsenter. Ørene er spisset, bena klare for å løpe. Vi er fremdeles i beredskap, forventer oss det verste.

Det er 4 uker siden i dag. Det vil ta tid. Den dagen vil komme når jeg ikke trenger å kikke etter den raskeste veien til trygghet. Jeg vil kunne gå nede i sentrum av Oslo og ikke se etter skader på bygg. Men det trenger ikke være i morgen.

Gi dine nærmeste din tid og kjærlighet. Det er det mest dyrebare vi har.

22.07.11 kl 15:36

Jeg stod i vår lokale Meny-butikk og betalte for matvarer. Nede i Oslo sentrum var det kaos etter at det få minutter tidligere hadde vært en eksplosjon. En bombe hadde gått av.

Bilder av bygninger med knuste vinduer, papirer og kontorutstyr på gaten. Glass på fortauene. Mennesker som løper, gråter. Blod i ansikter, på armer og hender. Fortvilte blikk.

Uvirkelig. Å befinne seg midt i en situasjon som man så langt kun har forholdt seg til via media. Mennesker som er skadet kan være en av dine kjære, kolleger eller bekjente. Plutselig blir det virkelig. Terror, som for oss nordmenn kun har vært et ord, er nå en realitet i vår hverdag.

Og så kommer beskjeden, først fra statsministeren: noe skjer på Utøya. En mann utkledd som politi har begynt å skyte deltagere på Utøya. Rundt kl 19:15 får man melding om at mannen er pågrepet, men hvor mange som er skadet er ukjent.

Det er 4 timer siden bomben gikk av. Det er umulig å vite omfanget og det vil ta noen dager før man har en god oversikt.

Uansett hvem som står bak disse to angrepene i vårt fredfylte land så er det viktig å ikke gå til motangrep mot religion og nasjonalitet. Vi skal ikke svare vold med vold. Vi skal “take the higher road” og vise kjærlighet, ikke hat. Vi skal støtte de som er berørt, vi skal sørge de som ikke lenger er med oss og vi skal bygge opp det de har forsøkt å ødelegge. “Fienden” skal ikke få vinne, vi skal vise dem hva menneskeheten er laget av! Kjærlighet, omtanke og tålmodighet skal være våre redskap.

Mine tanker går ut til de som er berørt, både i Oslo og på Utøya. Jeg skal håpe på det beste mulige resultatet og jeg skal bidra etter beste evne. Jeg er også uendelig takknemlig for den innsatsen alle instanser i vårt land gjør for å hjelpe i dag.

I kveld skal jeg klemme min samboer ekstra hardt, tenne et lys og tenke på de familier som er berørt.

Kjenner du noen som er berørt eller er du berørt selv? Del gjerne din historie med meg og alle andre.

Bridesmaids

For en uke siden tilbrakte jeg en kveld med 16 andre bloggere og twittere. Anledningen var den nye filmen "Bridesmaids" som har premiere på norske kinoer i morgen!

I filmen møter vi Annie som skal være forlover når hennes aller beste venninne skal gifte seg med sin store kjærlighet. Vi kommer raskt inn i de pinlige situasjonene som filmen har mye av når Annie har en real mikrofon-"battle" med Helen, vertinnen for forlovelsesselskapet.

Helt ærlig, jeg er ikke veldig komfortabel med pinlige situasjoner. Jeg har en tendens til å skru over på en annen kanal dersom jeg ser på TV. Alternativt skrur jeg av lyden og henter meg noe å drikke hvis jeg ser film hjemme. Og jeg satt med hendene foran øynene et par ganger i løpet av filmen. Men jeg tror ikke filmen hadde vært like perfekt hvis den IKKE hadde disse pinlige situasjonene.

6 jenter blir man godt kjent med i løpet av filmen; Annie, Lillian (bruden), Helen (frøken Perfekt), Rita (trebarnsmor som ikke trives som mor), Becca (naiv nygift) og Megan (brudgommens søster). Absolutt alle jenter der ute kan kjenne seg igjen i en eller flere trekk hos disse herlige damene!

Jeg kjenner fra før av skuespillerne bak Becca og Megan. Becca spilles av Ellie Kemper, som har en rolle i den amerikanske versjonen av The Office (som min samboer ser på hele tiden). Megan spilles av Melissa McCarthy, som spilte i Gilmore Girls og som nå har en ny serie som heter Mike & Molly.  Jeg elsker rollen Melissa spilte i Gilmore Girls og hadde høye forventninger i forkant av filmen. Og jeg ble ikke skuffet! Hun storspiller og jeg  er så utrolig imponert over suksessen hun har i en bransje som er så fiksert på utseende.

Jeg ser gjerne denne filmen igjen. Og jeg vil absolutt anbefale alle jenter å se denne filmen! Du kommer til å digge den, jeg garanterer det. Og når den har vært mer populær enn Sex And The City-filmene i USA frem til nå, så bør det være mer enn nok motivasjon til å bestille billetter.

Og hvis dere er en gjeng som skal dra bør dere absolutt vurdere å sjekke ut NetComs tilbud om 2 for 1 på kinoer rundt omkring i Norge. Så kan dere kjøpe litt ekstra godteri :) Bare pass på å ikke kjøp for små drops, for latterkulene kommer ofte! ;)

Se traileren og kjøp billetter! Gjør det til en langkveld med vin og middag, you won't regret it :D